Øvre Værholmen
(Alle bilder til denne turrapporten er tatt av min gode venn, Ole Hegg.)
Denne turen finner du rett vest for Lavik, og det er skiltet ved Fylkesvei 607 til "Værholm". Fylkesvei 607 går mellom Lavik i Høyanger og Flekke i Fjaler, og når jeg har vært i Lavik kommer vi alltid sørfra på E39 over Sognefjorden fra Oppedal.
Sist jeg var i Lavik, var i anledning rehabiliteringsoppholdet mitt ved Haugland Rehab.senter, som ligger i Flekke. Denne gangen i Lavik var jeg på et kort helgebesøk hos en god kamerat og hans kone. De har ei hytte nede ved fjorden, og jeg hadde "permisjon" fra oppholdet på Haugland for å ta en tur ned til Lavik en lørdag. Her var det god mat og drikke, avslapning og prat om stort og smått som stod i sentrum. Men først måtte vi ha litt luft! Da ble det den faste hverdagsturen til Øvre Værholmen. Denne har jeg gått en gang tidligere, når min kone og jeg var på besøk i 2023.
Turen starter fra hytten og bort langs fylkesvei 607 mot Lavik, så tar vi av der det står "Værholm 1,5".
Lite som minner om en tursti, men for de lokale kjennere så er dette en godt brukt vei for hverdagsturen.
Etter å ha gått av fylkesvei 607 starter stigningen svakt inn i skogholtet på grusvei. Det er plass til et par biler her, i veikanten. Min kamerat, Ole, har gjort dette til en av sine faste hverdagsturer, og jeg kan etterhvert forstå hvorfor han er i så god form - for det er ganske bratt!
Forrige gang vi gikk denne veien møtte vi et par stykker som slo av en prat, og denne gangen var det ikke noe anderledes - dette er tydeligvis en godt brukt vei av lokalbefolkningen.
Det som er litt kjekt med denne korte men bratte turen er jo alle de små motivasjons-plakatene på veien opp. Hvem som har laget de ulike "installasjonene" holdes litt hemmelig, men det er gøy å se at de som bruker turen legger opp alt fra figurer, plakater og annen pynt - ja, tilmed en benk er kommet opp i den ene svingen.
Jeg anser meg jo som en midt-på-treet fyr når det gjelder form, men denne dagen fristet det litt å knekke noen minutter på benken. Men vi fortsetter i god fart opp mot "toppen". Vel oppe ved de øverste gårdene er det naturligvis et stativ med en boks og bok. Her skal det signeres! Jeg får vite av turfølget, Ole, at det er flere lokale, godt voksne, helter som går denne turen opp mot 100x ila et år. Vil tro man holder seg godt når man går denne turen nært sagt daglig.
Vel nede i bunn av bakken begynner magen å bli klar for god mat, og det skal det bli mye av. Alltid godt å være på besøk hos Ole og kona, en slags "rehabilitering i rehabiliteringen" denne gang :).
Legg til kommentar
Kommentarer